Arkivaryrket har tradisjoner helt tilbake til antikken, og kanskje enda lenger. Sikkert er det at de eldste kjente arkiver går helt tilbake til sumererriket for ca 4500 år siden.
Kirker og klostre var de første som skapte arkiver i Norge. Kongemakten utviklet også fra middelalderen et ambulerende byråkrati der arkiv ble skapt. Regionalt var det først og fremst lensherren og senere amtmennene som skapte større arkiver.
Norske arkivdepoter har sitt utgangspunkt i de såkalte lens- og amtsarkivene. Den første bestemmelse om pliktavlevering til lensarkivene kom i 1587. Lens- og amtsarkivene var forløpere til dagens statsarkiv.
Fra 1600-tallet ble arkivet på Akershus slott utvidet til et arkivdepot også for norsk sentralforvaltning, allerede på 1700-tallet omtalt som det norske riksarkivet. Arkivbestanden her dannet grunnlag for dagens riksarkiv.
De som utøvet arkivfaget på før 1800 var gjerne dommere, rådmenn og lens- og amtsfullmektiger. Tittelen arkivar støter vi først på fra 1730-årene.
Byene hadde sine egne arkiv, med røtter langt tilbake i tid. Kommunalt selvstyre fra 1837 la grunnlaget både for kommunal arkivdanning og etter hvert også egne kommunale arkivdepoter. Kristiania byarkiv ble opprettet i 1914 med egen kommunearkivar fra 1917. Deretter fulgte Trondheim i 1946 og Stavanger i 1967. Fra 1976 har norske kommuner i stor grad søkt sammen i interkommunale arkivinstitusjoner. Disse har både fungert som rådgivingsorgan og depotsted for medlemskommunenes arkiver.
Arkivarens kjerneoppgaver var og er ordning og beskrivelse av arkiver, betjening av publikum samt bevarings- og kassasjonsvurderinger.
Flere av våre mest kjente historikere startet sin karriere som arkivarer. Historie var også den vanligste utdanningsbakgrunn for en arkivar, slik det har vært helt frem til i dag. Oppgavene har også i stor grad vært de samme. Digitalisering har imidlertid endret både faget og utdanningsbakgrunn de siste tiårene. En av de viktigste endringer er kanskje at den nye teknologien har redusert skillet mellom arkivdanning og depotarbeid. Mens arkivaren tidligere nesten utelukkende beskjeftiget seg med avsluttede arkiver, er man i dag langt mer opptatt av arkivenes totale livssyklus fra de skapes til de brukes i et arkivdepot.
Arkivarer arbeider i dag i all hovedsak innenfor Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene), kommunearkiv, interkommunale arkiv, fylkesarkiv, museer og private arkivinstitusjoner.